Om samfunnspakten

Rousseau tar utgangspunkt i en konstatering: mennesket er født fritt, og overalt er det i lenker. Han søker derfor en form for sammenslutning der hver enkelt, ved å forene seg med alle, likevel bare adlyder seg selv. Av denne pakten utleder han folkesuvereniteten, allmennviljen, loven som alles uttrykk, og en regjering redusert til tjener. Verket utforsker maktens legitimitet, likheten, representasjonen og de betingelsene som gjør at en republikk varer. Rousseau begrunner i fornuften det tradisjonen begrunnet i makt eller i guddommelig rett, i et fast og bevisførende språk.